november 2016 · Falkbergets Rike

Falkberget – Trondalen

Det har vært mildvær med regn i Rugeldalen.
Nå er det blitt kaldt igjen. På Falkberget er det vakkert.

I 1846 kjøpte Johan Falkbergets morfar, John Olsen Jamt, en del av eiendommen her. «Trondalen, eller Sandkjærnen Nordre» sto det med gotisk skrift i skjøtet, det kronede papir, signert i sort voks både av foged og skriver på vegne av rikenes konge Oscar I, skriver Johan Falkberget i stykket om onkelen, Bergmann Ole Johnsen Jamt i boka Der stenene taler.

Morfaren kom dit sammen med kona Olava og den 3 år gamle sønnen Ole, eller Ola som de sa i daglig tale. Etter hvert kom barna Peder i 1847, dattera Kari i 1849 og til slutt Gunhild i 1855.
Da Rørosbanen ble bygd, den sto ferdig i 1877, traff Gunhild Mikkel Andreas Lillebakken fra Dalsbygda i Os i Østerdalen, en av de mange unge spreke karene som var med på jernbanebyggingen. De giftet seg, og Mikkel fikk arbeid på Christianus Sextus gruve. I 1879 ble Johan Petter Lillebakken født.
I 1881 kjøpte familien resten av eiendommen nede ved Rugelsjøen og bygde etter hvert nye hus. Denne delen av eiendommen het i gamle skjøter Falkbjerget.

Det har egentlig vært vanskelig å finne ut av eiendomsforholdene og navnet på gården her nede ved Rugelsjøen. Anders Sakrisvoll har forsøkt uten å få helt klarhet i det. Aasta Falkberget kaller gården Trondalen i andre bind av bøkene sine om faren: I Trondalen og på Ratvolden (1974). Her i huset lærte jeg Trondalen eller «borti Dala». Johan ble også i oppveksten kalt ‘n Johan tu Dala.

Uansett navn og historie, i dag omtales gården helst som Falkberget. Det var her Johan vokste opp, hadde sin ungdomstid og de første årene som gift mann. Gården ligger 600 m sør for Ratvolden, helt nede ved Rugelsjøen. I 1879 da Johan ble født, lå de gamle husene litt lengre nord.

Nå er selve hovedhuset i privat eie selv om det på dørskiltet står Familien Falkberget.

Like rundt hjørnet på fjøset på Ratvolden går veien ned til Falkberget

Husene på Falkberget

Inngangen …

… med dørskilt

Gården ligger helt nede ved Rugelsjøen

Det er det bratte svarte berget som har gitt gården navnet Falkberget

Mot sør, der adkomsten til gården var fra gammelt av

Utsikt over Rugelsjøen rett mot øst

Utsikt mot nord i retning Ratvolden. Det gamle, restaurerte, eldhuset er det eneste som ligger igjen av den opprinnelige gården Jamt-Jo bygde opp

”Månen hang stor og messinggul på en kvist”

Mandag og tirsdag med utsikter til å se ”supermåne”, kom jeg på denne store gule månen hos Falkberget.

Jeg trodde egentlig det var et dikt. Men etter å ha vært ute og fotografert, lette jeg etter hvor dette sto hos Falkberget for å skrive det her. Mente jeg hadde sett det en gang. Stor var derfor min forundring at det var en fortelling i Runer på fjellveggen (1944) som hadde denne tittelen.

”Runer på fjellveggen er et nek sagn og fortellinger som ble til ved Rugelsjøen, gruvene og oppe på en kvist i Bjerregaards gate 17 i Oslo. A la patriarkens duer fløy de i morgensolen ut vinduet og inn gjennom de mer og mindre åpne dører i avisredaksjonene. I ny og ne viste de seg igjen utenfor ruten med et oljeblad i nebbet, d.v.s. en fem- eller tikroneseddel”, skriver Johan Falkberget i forordet som er fra et brev til forlaget. Datert 7/12 i 1942. Det var kanskje krigen som gjorde at forlaget ikke ga den ut før i 1944. Og at anmeldelsene av boka først kom fra 18. juli i 1945 og utover det året.

Første gang fortellingen sto på trykk var i Social-Demokraten i Kristiania i 1917. Så sto den i For Alle i 1929, Bondens jul i 1930 og 1939 og Dovres jul i 1961.

Men så står det i Hans Svenne sin bibliografi at det var et program i radio i 1965 med reprise i 1966 der det ble presentert 15 nye melodier av Geirr Tveitt til dikt av Johan Falkberget. Så da finnes det et dikt med tittelen Månen hang stor og messinggul på en kvist i kronglebjørkkrattet.
Ved en senere anledning skal jeg finne det.

Fortellinga handler om Embret Snjo som har et vanskelig kjærlighets-forhold til den 15 år eldre Snefrid Op, datter til bestyreren.
En litt typisk fortelling av den unge Falkberget.
I slutten av fortellingen er Embret hos morfaren sin.

”Vårnatten var sølvlys og stille, månen hang stor og messinggul på en kvist i kronglebjørkkrattet nord på åsen.
Inne i kojen satt Ol-Enarson framfor varmen og søp svart rykende kaffe. Han lydde opp mot ljoren i taket.
– No kjem fjellvåren, Siri! sa han glad. Han glemte at Siri var død for femti år siden. Hun døde året etter Embrets mor kom til verden.
Og den gamle fregnete fjellfinnen stirret enøyet ned på kaffeskålen.”

Det er ikke vårnatt nå, men månen er stor og gul. Jeg har forsøkt opp gjennom årene å få til et bra bilde med månen hengende i en kvist, men avstandene er jo så forskjellige, så det er ikke så enkelt for en amatørfotograf.
Har du lyst å lese stykket, finner du det her.

Månen hang stor og messinggul på en kvist …

… i kronglebjørkkrattet

Kveldens fullmåne

Måneskinn i Rugeldalen

Vinter på Ratvolden

Nå er vinteren kommet til Ratvolden og Rugeldalen.

Ratvolden, gården som Johan Falkberget bygde opp i årene etter at han kom tilbake fra Kristiania i 1922, og hvor han bodde så lenge han levde, til april 1967, ligger stille og forlatt.

Her ligger husene liksom tilfeldig. Det er ikke noe typisk tun.
Egentlig bygde Johan Falkberget det første huset og såmmårfjøset på Ratvolden fordi famlilen tenkte det skulle være setra deres, der de skulle bo om sommeren. 600 m fra selve gården Falkberget nede ved Rugelsjøen. På Ratvolden hadde de tidligere bare dyrket jorda og hatt noen lauer.
Men så trivdes de så godt her oppe, og de andre husene kom etter hvert som behovet meldte seg og økonomien tillot.

Det er bare sommers tid at museet er åpent for besøkende.
Men området er åpent for alle, året rundt.
Nå vinters tid, kan det være stille og vakkert.

Arvdalslina, veien som fører fram til Ratvolden, brøytes bare til private hytter i traktene, du må antakelig belage deg på å gå (på ski?) fra Rugeldalen stasjon om du kan tenke deg å dra dit nå vinters tid. Kanskje må du også sette igjen bilen oppe ved fylkesveien. Stasjonen er for lengst nedlagt, og har det snødd og blåst, er det ikke sikkert det går an å komme over jernbanen med bil.
Parkeringsplassen ved Ratvolden brøytes ikke om vinteren.

Ratvolden sett fra grinda