Muggruva

Hadde det ikke vært for virksomheten på Muggruva, hadde ikke Johan Falkberget vokst opp i Rugeldalen. Det er ikke sikkert at han i det hele tatt hadde blitt født.

Morfaren hans, John Olsen Jamt, hadde arbeid på Muggruva. Det var for å komme nærmere arbeidsstedet, at han kjøpte plassen ved Rugelsjøen. Akkurat når Johans morfar begynte å arbeide på Mugg, vet jeg ikke, men de flyttet til Rugeldalen i 1846, da han var 26 år gammel. Etter hvert som sønnene Ole (Ola) og Per(der) vokste til, fikk de også arbeid på Mugg. Det var her de to var ute for ei sprengingsulykke våren 1869. Verst gikk det ut over Ola som mistet det ene øyet og nesten ble blind på det andre. Blind-Ola kalte de ham.

Malmen på Mugg ble funnet i 1770 og virksomheten startet opp samme året, selv om mutingsseddel først ble utstedt 4 år etter. Drifta var i gang fram til 1919, i 150 år, bare med korte stopp, aldri et helt år om gangen.

Når arbeiderne ble gamle og ikke lenger orket arbeidet i gruva, fikk noen av dem bestilling som helgevakt. Den varte fra torsdag kveld til mandag morgen, når arbeiderne hadde fri. Og så i andre høytider. Som i julehelga. For det var hit opp til Muggruva Johan var med morfaren sin på helgevakt den jula da han var sju år gamle. Han skriver om det i fortellinga «Jul ved gruven», i boka I Nordenvindens Land som kom i 1924.

I kveld er det trugetur til Muggruva i fullmåne. Det tegner til å bli en vakker kveld, kaldt og klart. I smia vil Tor Inge Mølmann lese nettopp denne historien i smia på Mugg. Historien kan du lese her.

img_2973En ettermiddag for en måneds tid siden.

img_7639Fotografi fra Mugg omkring 1901, E. Olsen.

img_7640Det finnes mange gamle tegninger fra Mugg, Jens Tyvold 1933.

img_7638Ottar Bjarne Dahlen tegnet hjulmakerhuset med gruvklokka i 1934.

img_7636Jon Tyvoll malte hjulmakerstuggu og arbeidsbrakka i 1951, men antakelig etter et bilde, for dersom en ser på bildet over, er hjulmakerhuset ganske forfallent i 1934.

img_7634Odd E. Skjølsvold skrev om Muggruva i Fjell-Folk i 1990, og i 1993 ga Christianus Sextus forlag ut Muggruvas historie. Den kom i 300 nummererte eksemplarer. Odd Erling Skjølsvold ga manuskriptet og betalte for trykkinga, for all inntekt skulle gå til gjenreisinga av smia på Mugg.

img_7642

Etter at gruva ble nedlagt kom forfallet. Sakte men sikkert forsvant de fleste husene. Noen hus ble flytter, materialer ble solgt, blant annet finnes noe i husene på Ratvolden. Tak seg ned, vegger ramlet sammen. I 1991 så smia slik ut da Arne Ryen tok bildet. Senere ble også selve ildstedet ødelagt.

Men bygdafolket i Rugeldalen, med Arne Ryen i spissen, samlet på ulike vis inn midler gjennom lotteri, arrangement, etablering av Muggruvsmias fond og annet, slik at nødvendige midler til egenandel for restaurering av smia ble sikret. Det ble sendt søknader om kulturmidler og sysselsettingsmidler. Ordførerne både i Os, Røros og Holtålen stilte seg bak tiltaket. Kultursjefen i Røros, Tor Inge Mølmann, sto for søknadsskrivingen. Og i 1997 ble den gjenreiste smia innviet.
Muggruva ligger i Holden statsalmenning, i Holtålen. Men på innvielsesdagen ga Holtålen kommune smia til Rugeldalen Utviklingsselskap fordi de regnet med at vi bedre kunne ta vare på den, vi hadde jo sørget for at den ble gjenreist. Da Utviklingsselskapet ble nedlagt, ble smia gitt videre til Rugeldalens venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *