Falkbergetbibliografiene

Som jeg har skrevet før, Hans Svennes Falkbergetbibliografi er et uvurderlig hjelpemiddel for den som ønsker å gå litt dypere inn i Falkbergets mangesidige virke.

Hans Svenne fra Drammen, født i 1942, har arbeidet med Falkbergets litteratur i omkring 40 år. Han har antakelig den største private Falkbergetsamlingen i Norge; nesten 1200 katalognummer teller den og nye kommer stadig til.

En bibliografi er en ”systematisk fortegnelse over dokumenter ordnet etter bestemte prinsipper. De registrerte dokumenttypene kan være bøker, andre trykte publikasjoner, såkalt grått materiale, håndskrifter, mikroformer, grammofonplater, spillefilm osv.”, som det står i Store Norske Leksikon. Og Hans Svenne har altså sporet opp det aller meste du kan tenke deg i forhold til Falkberget.

Den første utgaven av bibliografien ble utgitt på Universitetsforlaget og kom allerede i 1993. Johan Falkberget i Norge. En bibliografi. Den var lenge utsolgt, men i 2014 kom en ny utgave: JOHAN FALKBERGET i Norge 1879 – 2014. En bibliografi revidert og utvidet. Fjellheimen forlag sto for denne siste utgivelsen. Så nå går det an å få tak i den på nytt. Det er ikke uten grunn at den siste utgivelsen er støttet økonomisk fra Adamstuen Antikvariat, Bergstaden Vel, Falkberget-Ringen, Fjellheimen forlag, RørosBanken, Røros kommune, Røros Museums- og historielag, Svenne Trevare, Røros Hotell og Aschehoug Forlag. Det er jo ikke akkurat noen bokutgivelse de fleste styrter til for å kjøpe, men den er et viktig bidrag til forståelsen av Falkberget.

I denne siste utgaven av Svennes bibliografi utgjør henvisningene i del 1 alt som er skrevet av Falkberget inklusive anmeldelser av bøkene, ca. 200 sider. Så kommer del 2 som er henvisninger til alt som er skrevet om Falkberget, ca. 150 sider. I tillegg er det en rekke registere og interessante artikler.

Min gamle utgave fra 1993 er både fillete og velbrukt. Den har vært meg til hjelp mange ganger i arbeidet med å finne opplysninger om forhold jeg har holdt foredrag eller skrevet om. Ut fra henvisningene har Folkebiblioteket på Røros vært godt å ha, ettersom de har alle utgavene av rørosavisene i magasinet, og det har vært mulig å lete seg fram ut fra henvisningene til disse avisene. Dessuten hjelper de med å få tak i kopier fra andre.
Denne første utgaven av bibliografien finnes på nett hos Nasjonalbiblioteket, men den nye utgaven er mye mer omfattende.

Da den første bibliografien kom i 1993, sto det Bind 1 på den. Fordi Hans Svenne hadde allerede planer om et bind 2: Johan Falkberget utenfor Norge En bibliografi. Den kom på Fjellheimen forlag, i 2009.

En ting er at det vel ikke finnes noen norsk forfatter som har en så omfattende norsk bibliografi. – Hvor mange av de eldre norske forfatterne er det som har en tilsvarende bibliografi over det som er gitt ut på andre språk? Både utgaver og anmeldelser er med. For eksempel kan nevnes at fra 1914 til 1946 ble Eli Sjursdotter trykket i 150.00 eksemplarer i Sverige, og da Folket i Bilds forlag ga ut Bör Börson i 1950, ble det trykket 100 000 eksemplarer. Det er mange spennende opplysninger å finne i bibliografiene. Med internett er det mye enklere å følge en forfatter i dag enn det er å finne opplysninger fra mer enn hundre år tilbake.

Det er et formidabelt arbeid Svenne har lagt ned. I 1994 fik han Bergstadstipendet og også Jonas-prisen av Bibliofilklubben. I 2002 fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv. I 2008 fikk han Falkberget-stipendet for sitt arbeid med Johan Falkberget utenfor Norge.
Han har også vært medvirkende til at flere av Falkbergets tidlige bøker er utgitt i faksimiletrykk, og har sørget for privattrykk av en del lengre fortellinger. Nå i høst ga han ut boka Johan Falkberget Til Roma og tilbake. Fjellheimen forlag.

Grunnen til at jeg tok tak i bibliografien igjen i dag, var at det var flere forhold jeg hadde glemt å skrive om fra I nordenvindens land.
For det første, boka måtte allerede samme år som den kom ut i 1924, trykkes i nytt opplag. 5. tusen. Så er en del av fortellingene kommet med i Samlede verker fra 1949 fram til siste utgave i 1996. Og i boka Fortellinger  fra 1999. Enkeltfortellinger har vært trykt i ulike sammenhenger ellers.

Noen av disse fortellingene er også kommet med i den svenske Ungdomsberättelser. Førsta samlingen som kom ut i Malmø i 1927.

Og så står det i Svenne at fortellingen ”Hrr Lossius” var med i  Aarets nye bøker i 1923, illustrert av Frøydis Haavardsholm. Hvordan kunne egentlig det ha seg, I nordenvindens land  kom jo i 1924? Men det var kanskje kjent at boka var under arbeid? Akkurat den fortellinga sto forresten i Arbeiderbladets uketillegg «Lørdagskvelden» i 1932, nr 296, illustrert av A(sbjørn) A(amodt). Han har illustrert flere av Falkbergets fortellinger i Lørdagskvelden. Ved å søke på nett kommer det blant annet opp opplysninger om Aamodt (1893 – 1966) at han var avistegner og skribent i Verdens Gang, Dagbladet og Arbeiderbladet.
Med tittel «Under gjøketre» sto denne fortellingen dessuten i «Julehygge» i 1936 med vignett av Jens R. Nilssen.

Men det som var grunnen til at jeg egentlig kom til å skrive dette innlegget, var opplysningen om at fortellingen ”Et ungdomsminde” som jeg skrev om 31. desember, i 1953 var trykket som et elevarbeid av Agnar Wang fra Bergen Kunsthåndveksskole i et opplag på 75 nummerert eksemplarer. Ett av dem skulle jeg gjerne sett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *