Denne fortellinga, "Ildhjulet", står i I nordenvindens land som kom ut i 1924. Det er nesten rart hvor aktuell Falkberget er i mye av det han skriver. Mange av disse tankene kunne godt ha vært skrevet i dag.
Det er egentlig historien om fjellvatnsfisker og eneboer Endre, født i 1832. En som følger naturens gang og legger merke til det meste.
Juletre hadde han ikke, skriver Falkberget, han tok det på gamlemåten, sandskurte gulvet og strødde det med ener, før han raket seg og tok på seg helgeklærne.
"Idhjulet" er fin som lesing nå i julen. Du finner den her.
Fortellingene i I nordenvindens land er nok skrevet på litt forskjellig tid i årene før 1924.
Johan Falkberget flyttet tilbake til Rugeldalen våren 1922. Da var han passert 42 år. Siden 1906 hadde han vært utreist, hovedsaklig bosatt i Kristiania, eller rettere på Grorud som lå utenfor bygrensen, sammen med familien.
Der hadde de vært vant til elektrisitet. Og i 1923 kom også elektrisiteten til Rugeldalen. Falkberget var den største abonnenten.
Vinterbildene er tatt her hjemmefra, mens dette siste viser speilbildet av gammelstuggu i lav vintersol, litt fortegnet, i fjøsvinduet på Ratvolden .
Noen små forklaringer til merkedager nevnt i fortellingen:
Peterstolleite:
Fra Lokalhistoriewiki:
Peder stol feires 22. februar og er etter katolsk skikk til minne om at Peter ble kirkens overhode. Andre norske navn på dagen har vært Per varmestein og Per heitstein. Fra denne dagen mente man mange steder at våren begynte - sjøisen kunne brytes opp rundt innefrosne skip, for nå vil det ikke fryse på igjen, telen gikk opp av jorda, og man var ferdig med den mørkeste tida.
Kyndelsmesse:
Fra Store norske leksikon:
Kyndelsmesse, eller Marias renselsesfest, katolsk fest som blir holdt 2. februar til minne om Jesu fremstilling i tempelet. …
… En av årets viktigste merkedager. Da er halve vinteren gått, korn og fôr skal være halvgitt, og bjørnen snur seg i hiet. Det var vanlig tro at man da kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. Fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge det motsatte. På Vestlandet sa de at «kyndelsmess tøyr gir frose korn og rote høy». I mange bygder vestpå og nordpå ble den regnet som siste juledag.
Kommentarer