Fra forordet tar jeg med innledningen:
”I anledning 50-årsmarkeringen av Johan Falkbergets død 5. april 1967 ønsket Falkberget-Ringen at de diktene han publiserte i aviser, blader, hefte og bøker, skulle bli samlet og utgitt. Resultatet foreligger i denne diktsamlingen. Boka utgis i samarbeid med Aschehoug forlag. Siden forlaget ville inkludere Vers fra Rugelsjøen og andre dikt (1964), har utgivelsen fått tittelen Samlede dikt.
Boka er todelt. Del 1 omfatter diktene i Vers fra Rugelsjøen og andre dikt, som er en utvidet utgave av Vers fra Rugelsjøen (1925). 1964-utgaven har to tillegg. Mens tillegg I hovedsakllig består av dikt fra Nattens brød (1940 – 59), inneholder tillegg II for det meste dikt fra 1910-tallet.
Del 2 inneholder Falkbergets ”gjemte og glemte” dikt. De er plassert kronologisk – fra det første han fikk trykt (1899) til det siste han ga ut (1959). Diktene er ordnet i fire bolker etter viktige perioder i Falkbergets liv. Hver bolk har en kort biografisk innledning.
Diktene i del 2 er gjengitt i den språkformen og med det oppsettet de fikk da de første gang ble publisert. …”
Og helt til slutt:
”Diktsamlingen har blitt til i nært samspill mellom Eiliv Grue og Carl Lauritz Lund-Iversen. Til tross for nitid leting, er vi klar over at det fortsatt kan være dikt vi ikke har funnet. Det er vårt håp at diktsamlingen kan bli en kilde til økt kunnskap om dikteren fra Rugeldalen og gi dypere innsikt i Falkbergets egenartede dikterunivers.”
De ”gjemte og glemte” diktene var i hovedfokus unner minnemarkeringa på Røros Folkebibliotek onsdag 5. april.
Først fortalte imidlertid kultursjef Morten Tøndel fra høytideligheten i Roma mandag der Johan Falkberget og Røros ble innlemmet i italienske Società Dante Alighieri og Parchi Letterari sitt litterære landskap.
Deretter var det salgssjef i Aschehoug Kjersti Myre Lessum som snakket om og viste fra den første kontrakten mellom forlaget og forfatteren til nå denne siste Falkbergetutgivelsen.
Og så var det altså Eiliv Grue sin tur til å fortelle om det omfattende arbeidet med å finne diktene, og om samarbeidet med Carl Lauritz Lund-Iversen, før sistnevnte holdt et interessant foredrag om lyrikeren Falkberget. Et foredrag som mange flere burde høre.
Vegard Dahl sang Falkbergettekster som han selv hadde tonesatt, og Kirsti Sæter leste noen av Falkbergets dikt underveis i Lund-Iversens foredrag som eksempler på det han formidlet.
Selv hadde jeg et bitte lite innslag om utstillinga jeg hadde vært med på å lage.
Og tenk, – mens jeg snakket, brøt bibliotekaren inn og sa at de hadde bestemt seg for at all Falkbergetlitteratur nå skulle få sin egen plass på biblioteket. Før har den vært spredt rundt under skjønnlitteratur, faglitteratur, lokallitteratur mm, pluss lydbøker og filmer.
Dette er virkelig et stort framskritt mens vi venter på nytt bibliotek!
Ettersom vi nå går inn i påska med skiturer for mange, siterer jeg det aller første av ”de gjemte og glemte”:
Det sto i Fjell-Ljom 13.2.1899. Johan Falkberget var da nesten 19 ½ år.
Paa ski
Vinden leker over hæi og vang den hele dagen og natten lang, og sneen hvirvler i kraa og krat, og kulden bider saa rent besat.
Mange griner og bander paa, at det ei vel med helsen vil gaa, hvis man ikke kan være inde og sig tilfreds med stueluft finde.
Men nogle har nylig fundet paa, at sundt det er paa ski at gaa, og være ude i veir og vind, til man faar roser paa begge kind.
Norske sønner og døtre med, det er noget, som I alle ved, at vore fædre var stærk og sund, saa at den gamle var som en ung.
I storm og kulde de ændsed ei, paa ski at tage en længre vei; thi ofte oppe ved Kjølens rand de sto paa ski som en voksen mand.
Alltid modig og uforandret de værged og stred for fædrelandet.
Kommentarer