
En maimorgen
I de aarle morgentimer mai-maanens guldsigd staar bak heggens blomstersne. Himlens engler gaar mellem solforgyldte trær. Og løvets gyldne klokker kimer rundt tjønn og berg og sjø; Gud Herren selv er nær!
Fugl i luften dyr på marken og fisk i vandets speil – ja, alt levende, som ei har syndet i tanker, gjerning, ord, venter paa det store under: den nye himmel og den nye jord.
Diktet var først offentliggjort i Maidagen i 1924, så i Arbeidets-Rett 30.4.1926. Fra 1925 er det Å/å i alle diktene. Ved dette 100 årsjubileet for Å er Johan Falkbergets bruk av bokstaven spennende å se nærmere på. Jeg har ikke nok her hjemme til å studere det og heller ikke tid til det nå, men i boka I nordenvindens land fra 1924 som også står her i hylla, er det fortsatt aa som gjelder. I utgaven Eventyrfjeld fra 1925 bruker han å. Vaarsnø er nå blitt Vårsnø. Og i Vers fra Rugelsjøen fra 1925 er det også å. Et annet spørsmål som dukket opp ved diktlesningen nå, var: Når begynte de å skrive pronomenet vår for vor? Siste verset i i "Vort Fjeld" fra 1914 til grunnlovsjubileet, lyder slik:Her er sol og vind over snedækte vidder og islagte vatn. Vore løvskoge sprætter i dalen. Her er vaar i vort fjeld. Og stormende vaar i vort sind.



Kommentarer