Lisbet på Jarnfjeld, del 3

Oversettelser

Hans Svennes første Falkbergetbibliografi der oversettelsene var med, pirret nysgjerrigheten. Og da vi tidlig i 2015 fikk i gave en oversettelse på nederlandsk, søkte jeg litt på nettet og fikk etter hvert også tak i den amerikanske utgaven. Svenne har jo også skrevet Johan Falkberget utenfor Norge – en bibliografi. Som en del 2, som kom i 2009.   Romanen Lisbet på  Jarnfjeld kom ut altså i desember 1915 i Norge. Her er mine omtaler av oversettelsene: Sverige: Lisbet Jarnfjäll – Sagokvinnan kom i 1916. Interessant er det at boka har fått undertittelen Sagokvinnan. Mange av de norske anmelderne trakk jo nettopp fram dette med at Lisbet var i slekt med de gamle sagakvinnene. Romanen ble anmeldt i Skånska Social-Demokraten. Og som omtalt i forrige del, Otto Grimlund var oversetteren. I en notis i Vestfold Arbeiderblad 22.12.1916 med overskrift «Falkberget i Sverige», står det at «Framtiden bokforlag i Malmø besluttet i 1914 at utgi samtlige Johan Falkbergets bøker i svensk oversættelse. Ifjor utsendte forlaget «Eli Sjursdotter» oversat av Otto Grimlund. Iaar har forlaget utsendt «Lisbet paa Jarnfjeld» likeledes i oversættelse av Otto Grimlund. En undersøkelse som blev foretat i fjor konstaterte, at av utenlandske forfattere er Falkberget næst etter Jack London den mest læste paa de forskjellige biblioteker i Sverige.» Nytt opplag kom i 1926. Og romanen var med i «Samlade arbeten» 1930. I 1961 ga Folket i Bilds Förlag ut romanen, da hadde den fått navnet Lisbet på Jarnfjäll. I Svenne står det bare «Översätting». Som det står i romanen: "Ingen andre gikk med håret i fletter der oppe på vidden, men ingen hadde nå så stort et hår som Lisbet Jarnfjeld." Danmark At romanen ikke kom ut på dansk før i 1942, henger sammen med, som Svenne skriver: Aschehoug & Co Forlag, etablerte i 1914 et datterselskap i København og så det som overflødig å oversette forfattere som Undset og Falkberget. Lisbet på Jarnfjeld forelå altså på norsk i Danmark samtidig som den kom i Norge. Jespersen og Pios Forlag overtok rettighetene til Falkberget i Danmark i 1939. Og i 1942 kom Lisbet paa Jarnfjeld på dansk, nytt opplag av kom i 1973. Et annet forlag ga den også ut på dansk, i 1959, da tydeligvis i litt ny språkdrakt; Lisbet på Jarnfjeld, men oversetteren er den samme; Jens Pedersen. Lydbok i Danmark! Det er verdt å merke seg er at så sent som 1986 ble Lisbet paa Jarnfjeld gitt ut som lydbok av Bibliotekcentralen i København. Noen må ha funnet denne romanen så verdifull at de satset på lydbok. Finland   Romanen kom på finsk i 1925, Tunturin kiroissa. (Kan det oversettes som I forbannelsens felle?) Oversetter var Irene Mendelin.     England og USA Engelsk utgave kom i 1930, Lisbeth of Jarnfjeld. Den ble først gitt ut i USA, og kom kort tid etter ut i London, men på et annet forlag. I innbrettet på min amerikanske utgave står det O. E. Rolvaag Author of “Giants in the Earth” writes: “There is more elemental passion in this short novel than in a whole hundred ordinary ones, and yet an occasional touch of warm, human tenderness … At times Lisbeth assumes the grandeur of the saga woman.”   Lisbeth of Jarnfjeld var den første oversettelsen av Falkbergets bøker til engelsk. Det var The American-Scandinavien Foundation som sto bak utgivelsen i en serie av "Norway’s, Sweden’s and Denmark’s best stories."   Norske aviser hadde en notis om dette i 1930: "Falkbergets roman «Lisbeth på Jarnfjeld» er nu utkommet i Amerika og kommer om kort tid i London. I Amerika er dessuten Arne Garborgs «Fred» kommet i oversettelse ved Phillips Dean Carleton." Svenne nevner tre anmeldelser i USA: New York Herald Tribune 23/3 1930, New York Telegram 4/4, og New York Times 20/4. På nettet lå to anmeldelser fra USA åpent i 2015, i tillegg til en som ikke var tilgjengelig. Jeg har vanskeligheter med å komme inn igjen på disse, så jeg bruker de gamle notatene mine. I “The Bookman”, april 1930 kan vi lese at dette er en typisk skandinavisk roman: “It is a novel of the soil, a rugged tale in which both life and language are reduced to their simplest terms. It is built about the dominant figure of Lisbeth of Jarnfjeld, a cold, strong, courageous woman living where her ancestors had lived for centuries, on a bleak and remote mountain farmstead, fiercely proud of her blood and scornful of the softer folk in the valleys.” Anmelderen sier at selv om romanen er sterk og dramatisk, feiler likevel forfatteren med det episke grepet. Anmeldelsen i «The Saturday Review of Litterature» 14. juni i 1930 er blandet. Det er en historie med ulmende hat og mørke lidenskaper, heter det. Også her poengteres dette med at en kanskje må være skandinav for å forstå tragedien: “It is a tragedy of a type familiar enough in various forms in Scandinavia whose intensity will be missed by the American reader unless he comprehends the force of tradition exerted upon a peasant by the soil that has been in his family through hundreds of years. The love of place is a basic emotion with him only partially disrupted by modern civilization.” Avslutningsvis skriver anmelderen: “What does remain with the reader is the background: the slow passage of the seasons, the aspect of the mountains, in winter, in starlight, and in summer. Here Mr. Falkberget displays his not inconsiderable powers of description thoroughly and well.” Rikard Beck har en omtale i Scandinavian Studies and Notes, vol. 11 (Feb 1, 1930). På nettet finnes dessuten en side, Project Gutenberg – Scribd, med 30 dagers fri tilgang til å lese tusenvis av engelske bøker. Lisbeth of Jarnfjeld er en av dem. Nederland I Nederland kom De oude hoeve (Den gamle gård) i tre opplag; 1931, -36 og -40. Svenne skriver at Falkberget fulgte godt med hva pressen skrev om hans bøker og noterte ofte ned merknader til anmeldelser som han sendte til sin venn på Aschehoug forlag, Oskar Halvorsen, som dette forslaget til omtale av den hollandske utgivelsen av  «Lisbet på Jarnfjeld»:   – Johan Falkbergets roman – er nettopp utkommet i hollandsk oversettelse … Oversettelsen er besørget av fru J. Molanus-Stamperius, som tidligere har oversatt Falkbergets roman «Den fjerde nattevakt», Lisbet på Jarnfjeld» er nå oversatt til en rekke fremmede sprog. Den hollandske utgaven har fått tittelen «De oude hoeve». Es. Vær snild å skrive dette om, Oskar. Det er vemmelig å skrive notiser om sine egne bøker.   JF» Mine nettsøk i aviser på Lisbet på Jarnfjeld viste at det må ha gått ut en melding fra Aschehoug nettopp om dette, for i flere aviser kan en lese:«Lisbet på Jarnfjeld» – Johan Falkbergets roman – er nettop utkommet i hollandsk oversettelse på A. W. Bruna & Zoons forlag i Utrecht. Oversettlsen er besørget av fru M. J. Molanus-Stamperius, som tidligere har oversatt «Den fjerde nattevagt». «Lisbet på Jarnfjeld» er nu oversatt til en rekke fremmede sprog. Den hollandske utgaven har tittelen «De oude hoeve» –. Frankrike I Frankrike kom romanen i 2 opplag i 1943; Lisbet sur la montagne, (Lisbet på fjellet) og på nytt i 1944.   Svenne skriver at dette er den eneste bok av norske og utenlandske utgivelser hvor forfatteren/forlaget viser på omslag og tittelblad at Falkberget hadde et mellomnavn. Jeg hadde et bilde av tittelbladet også, men finner det ikke igjen. På nettet står det i hvert fall at forfatteren er Johann Peter Falkberget.   Lisbet sur la montagne var den første romanen som er oversatt til fransk. I forlagets omtale av boken skriver de at Falkberget er en av de mest populære forfatterne i moderne norsk litteratur, lite kjent for det franske publikum. Lisbet sur la montagne er den mest kjente av hans verk, den som ga han berømmelse. (Den fjerde nattevakt ble ikke oversatt til fransk før i 1960, min tilføyelse.) Karakterene i romanen er tøffe og kraftige, preget av en konstant kamp mot en fiendtlig natur. Kjærlighet, hat, kriminalitet. – Min fransk er ikke god nok til å oversette hele, men søker du på Lisbet sur la montagne finner du omtalen. Tyskland Hva grunnen kan være til at Lisbet på Jarnfjeld ikke er oversatt til tysk, kan en bare undres over.