Natur

Advent – nilsmesse – tallaksmesse Jeg fikk et lite innfall: Skriver Falkberget noe om tida vi er inne i? Advent og vintersolverv? Jeg bladde, – leste litt her og der, og endte med å lese Bjørneskyttern på nytt. Romanen som kom ut for nesten nøyaktig 100 år siden. Den åpner slik: «I grålysningen tredje søndag i advent anno 1679 kom Sjur Sjursen fra Halgutusveen på tjærebredde finn-ski sørover Rugla.» Romanen ko

Det blomstrer som aldri før her i Falkbergets rike. Med noen av blomstersitatene, bilder og intervjuet med meg som nå ligger ute, ønsker jeg alle Falkbergetvenner god sommer. I år har tårnfalken voktet Falkbergets rike. Røde, gule og blå … S

Grunnen til at jeg først begynte å se etter spor av Johan Falkbergets forhold til samene, var noen kommentarer i fjor i forhold til Den fjerde nattevakt. Jeg skal komme tilbake til det. Men nå når jeg først har begynt å ta tak i dette stoffet, skjønner jeg at jeg nok må ha en del 3; nettopp om Den fjerde nattevakt. 1. mai i 1948 hadde Johan Falkberget talen «Hvorfor jeg skrev», i NRK. Den er gjengitt i I lyset fra min bergmannslampe . Der sier han at han foretrekker å svare «omveges». Og han trekker fram sin gode kamerat, fjellfinnen Morten Kant.

Lenge har planen vært å skrive et innlegg om Johan Falkberget og samene. 6. februar i 2017 startet markeringen av at det var 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Rørosmuseet åpnet sin utstilling «Stemmer fra sør – Rørossamisk samfunn og ei ny tid». Utstillingen ble aktualisert gjennom et foredrag og en omvisning under Rørosmartnan nå nettopp. Under Litteraturfest 2017 hadde jeg ei ny vandring i serien «Med Falkberget gjennom Bergstaden», denne gangen i Smelthytta. Der bl.a. Falkbergets forhold til samene var ett tema. I artikkelen «Morten Kant» i Arbeidets Rett 4. og 8.

Et av kapitlene i Den fjerde nattevakt heter ”Sol og St. Hans” og begynner slik: ”To og tyvende juni 1807. Benjamin Sigismund hadde latt Ol-Kanelesa kalle. Han kom benest fra smien i tresko og hadde fangskinn på. …” (…) ”Hør min kjære klokker! I morgen er det Sankt-Hansdag, Johannes den døpers fødselsdag. Efter hva vi erfarer av vår eldste kirkehistorie, var denne dag helligdag.” Ja, inntil 1770 var 24. juni helligdag. Litt rart er det at Falkberget skriver at to og tyvende juni er dagen før St. Hansdag, ettersom den 23. jo er Sankthansaften.

I kapitlet ”I hvilken time?” i siste bind av Nattens brød; Kjærlighets veier, handler det om Johannes og Hedstrøm som hver tid som helst kunne være ventet hjem etter anfaring ved smeltehyttene og sølvverket sørpå. Pontus stenger døra til hjulmakerhuset. Han hørte hovslagene fra to hester og bega seg over til hytteskriver Tvedt for å melde fra. Det var mørkt og marken var rimfrossen. Han så etter hvert trær og busker. An-Magritt hadde lengte og ventet. Og Pontus tenker: Endelig oppnådde An-Magritt at Johannes kom att i live.

Før jeg forlater I nordenvindens land for denne gang:

Det var fantastiske forsider på de gamle bøkene. Akkurat denne har vi ikke her hjemme, så jeg har tatt et bilde av den som ligger på Nasjonalbibliotekets sider. Den kom i 1924. Spennende å se at den har tilhørt Stavanger kommunebibliotek i sin tid.

  "I DAG SNØR DET – – – MEN ENDNU ER DET solskin i snøen; solen staar og brænder som en stor lampe bak sneskurene, det er et gyldent drev indover aasene, der skogen suser i nordenvinden.” Slik starter fortellingen ”Et ungdomsminde –” Nå er det ikke akkurat snøvær ute, men dette er også ei fortelling som har litt jul i seg. – Ei iskald jul. Og nok ei fortelling fra I nordenvindens land.

Sola har snudd, det går mot lysere tider. Denne fortellinga, "Ildhjulet", står i  I nordenvindens land som kom ut i 1924. Det er nesten rart hvor aktuell Falkberget er i mye av det han skriver.