Natur

Når mørket har senket seg og klokka er fem, står vi på Ratvolden og ringer jula inn. I fortellingen ”Jul ved gruven”, som det ligger som lenke i innlegget fra 14. Desember, avslutter Falkberget slik: Nu ringer ikke klokken paa Muggruven mer. Ingen hænder rører saa langt aaret er ved dens veirslitte rep.

Siden salige direktør Henning Jürgens tid hadde verksdirektørene hatt til skikk å holde et stort høstgilde for de kondisjonerte og kobberverkets underordnede betjenter, skriver Johan Falkberget i Den fjerde nattevakt. Opprinnelig var det til ære for jomfru Tine Irgens til Westervigs fødselsdag.

Hadde det ikke vært for virksomheten på Muggruva, hadde ikke Johan Falkberget vokst opp i Rugeldalen. Det er ikke sikkert at han i det hele tatt hadde blitt født. Morfaren hans, John Olsen Jamt, hadde arbeid på Muggruva. Det var for å komme nærmere arbeidsstedet, at han kjøpte plassen ved Rugelsjøen. Akkurat når Johans morfar begynte å arbeide på Mugg, vet jeg ikke, men de flyttet til Rugeldalen i 1846, da han var 26 år gammel. Etter hvert som sønnene Ole (Ola) og Per(der) vokste til, fikk de også arbeid på Mugg. Det var her de to var ute for ei sprengingsulykke våren 1869.

Det har vært mildvær med regn i Rugeldalen. Nå er det blitt kaldt igjen. På Falkberget er det vakkert. I 1846 kjøpte Johan Falkbergets morfar, John Olsen Jamt, en del av eiendommen her. "Trondalen, eller Sandkjærnen Nordre" sto det med gotisk skrift i skjøtet, det kronede papir, signert i sort voks både av foged og skriver på vegne av rikenes konge Oscar I, skriver Johan Falkberget i stykket om onkelen, Bergmann Ole Johnsen Jamt i boka Der stenene taler.  Morfaren kom dit sammen med kona Olava og den 3 år gamle sønnen Ole, eller Ola som de sa i daglig tale.

Mandag og tirsdag med utsikter til å se ”supermåne”, kom jeg på denne store gule månen hos Falkberget. Jeg trodde egentlig det var et dikt. Men etter å ha vært ute og fotografert, lette jeg etter hvor dette sto hos Falkberget for å skrive det her. Mente jeg hadde sett det en gang. Stor var derfor min forundring at det var en fortelling i Runer på fjellveggen (1944) som hadde denne tittelen. ”Runer på fjellveggen er et nek sagn og fortellinger som ble til ved Rugelsjøen, gruvene og oppe på en kvist i Bjerregaards gate 17 i Oslo.

Nå er vinteren kommet til Ratvolden og Rugeldalen. Ratvolden, gården som Johan Falkberget bygde opp i årene etter at han kom tilbake fra Kristiania i 1922, og hvor han bodde så lenge han levde, til april 1967, ligger stille og forlatt. Her ligger husene liksom tilfeldig. Det er ikke noe typisk tun. Egentlig bygde Johan Falkberget det første huset og såmmårfjøset på Ratvolden fordi famlilen tenkte det skulle være setra deres, der de skulle bo om sommeren. 600 m fra selve gården Falkberget nede ved Rugelsjøen.

Høst ved Rugelsjøen

Høst igjen! Og min båt er dratt på land og hvelvet på den grå sand. Og mine fiskegarn henger i kalde hus, – i kalde stille hus.

Og i natt vil sjøen sovne inn – sjøen med det mørke sinn – mens lyngen står og klager seg i måneskinnet og den strie vind

Johan Falkberget, "Vers fra Rugelsjøen"