Falkberget

I juli og august 2021 var jeg med i flere program om Lisbet på Jarnfjeld. 22.juli holdt jeg foredrag i Ålen bygdemuseum. Da snakket jeg blant annet om alle sporene vi kunne finne i romanen som viste oss at Falkberget måtte ha vært inspirert av naturen, folk, navn og hendelser i Hessdalen. I Hessdalen er det blant annet spor etter en rekke gamle jernvinneanlegg, noe som kanskje kunne ha inspirert til navnet Jarnfjeld og Jarnvidden.

«Om man så hevder at verken Bjørneskytteren, Av jarleætt eller Sol er blant Falkbergets betydeligste bøker, kan man med desto større sikkerhet fastslå at Lisbet på Jarnfjeld er hans mest urettmessig undervurderte roman – undervurdert fordi den oftest nevnes i skyggen av de større, seinere verkene.» Dette skriver Sturle Kojen i Johan Falkberget – Forteller og stridsmann.

Anmeldelser

«Verden er alene skjøn i kjærlighedens lys. Blæs det ud. Og det er frygtelig!» Dette er ikke et sitat fra Lisbet på Jarnfjeld, men det kunne godt ha vært det, for romanen er virkelig fryktelig. Den handler om kjærlighet, hat og mye annet. Selv tenkte Lisbet: «Hvorfor skrev Gud evighetlover for kjærligheten, så ikke en minste tøddel kunne endres!» Sitatet over er fra Plogjernet, Nattens brød.

Fredag var det 100 år siden Kjell Aukrust ble født. Det har vært artikler i flere aviser. Og jeg kom på at Aukrust jo har illustrert noen av Falkbergets fortellinger. Viktigst var nok illustrasjonene til fortellingen «Simen Mustrøen» i Magasinet for alle i 1958.  En fortelling helt sikkert i Aukrusts ånd. Da fortellingen kom i bokform sammen med andre fortellinger i 1992, var det Kjell Aukrusts tegning fra 1958 som prydet forsiden.

Advent – nilsmesse – tallaksmesse Jeg fikk et lite innfall: Skriver Falkberget noe om tida vi er inne i? Advent og vintersolverv? Jeg bladde, – leste litt her og der, og endte med å lese Bjørneskyttern på nytt. Romanen som kom ut for nesten nøyaktig 100 år siden. Den åpner slik: «I grålysningen tredje søndag i advent anno 1679 kom Sjur Sjursen fra Halgutusveen på tjærebredde finn-ski sørover Rugla.» Romanen ko

I februar 2018 var Ronald Pulk gjest i «Nytt på nytt». Det var da jeg ble minnet om at jeg hadde tenkt å skrive disse innleggene om Falkberget og samene. Pulk snakket om språket sitt. Om fornorskningsprosessen, om samisk aksent, og hvordan han hadde problemer med K og G og med P og B. Som jeg skrev i del 2, måtte jeg ha en del 3 for å skrive om Den fjerde nattevakt: «Grunnen til at jeg først begynte å se på spor etter Johan Falkbergets forhold til samene, var noen kommentarer i fjor (2017) i forhold til Den fjerde nattevakt.» Men denne del 3 ble den vanskeligste å skrive.

Det blomstrer som aldri før her i Falkbergets rike. Med noen av blomstersitatene, bilder og intervjuet med meg som nå ligger ute, ønsker jeg alle Falkbergetvenner god sommer. I år har tårnfalken voktet Falkbergets rike. Røde, gule og blå … S

«– – – Kvelden var lys og kvit. I Bergstaden gater var det sølet og uframkommelig. Idag, langfredag, hadde snøsmeltingen begynt. Omslaget i været hadde kommet brått. Og enda det var en helligdag og alle folk var i kirkeklær, måtte de i all huj og hast ta sine jernskodde trerukker og gå løs på å skufle snøen av hustakene. En fryd og en glede var det; nå kom våren! Våren! Og tidlig kom den! De vinterfrosne sinn ble fulle av takknemlighet til ham som hadde stagget kulden og snødrevet og sendt tøvind og solskinn.» I 1825 var langfredag 1. april, ikke så langt unna i år.

Grunnen til at jeg først begynte å se etter spor av Johan Falkbergets forhold til samene, var noen kommentarer i fjor i forhold til Den fjerde nattevakt. Jeg skal komme tilbake til det. Men nå når jeg først har begynt å ta tak i dette stoffet, skjønner jeg at jeg nok må ha en del 3; nettopp om Den fjerde nattevakt. 1. mai i 1948 hadde Johan Falkberget talen «Hvorfor jeg skrev», i NRK. Den er gjengitt i I lyset fra min bergmannslampe . Der sier han at han foretrekker å svare «omveges». Og han trekker fram sin gode kamerat, fjellfinnen Morten Kant.